Fattigguttens glødende eventyr.

 

•  Hvem visste at Lars Bristol, fra Hornnes var den virkelige oppfinneren av den første praktiske glødelampen i verden, i 1879 ? Men hans navn ble borte i striden mellom Thomas Alva Edison og Joseph Swan om hvem som var det store navnet.

 

(Teksten er hentet fra Agderposten Lørdag 19.august 2006, en artikkel av Roald Ween )

 

• Det lyder som et eventyr, men er ikke desto mindre sant. Fattiggutten fra Breistøl i Hornnes (1848- 1923) kom til London i 1879 for å bistå en kjent kjemiker og vitenskapsmann som senere ble adlet og president i det Kongelige Britiske Vitenskapsakademi, Sir Joseph Swan. Her var Bristol, som han her ble kalt, i seks år opptatt med utviklingen av glødelampen. I sitt arbeid skjønte Bristol at Swan ledet arbeidet i gal retning og brukte tid til egen forskning og utprøving. Bristol arbeidet ut fra en forutsetningom at glødetråden i en lampe måtte være svært tynn med stor elektrisk motstand for ikke å forbruke for mye elektrisk strøm til bruk i de tusen hjem.

Edison skjønte det.

I motsetning til Swan forstod Thomas Edison dette og bedømte Bristols konstruksjon aven tynn kulltråd fra karbonisert papir som svært lovende og kalte den «The Bristol Board». Dette kan dokumenteres gjennom flere engelske publikasjoner. For at ikke kulltråden skulle oksydere og forbrenne, brukte Edisjon sin egen forbedrete vakuumpumpe til å evakuere lyspæren og fjerne oksygenet. Dermed var verdens første praktisk fungerende glødelampe et faktum. Lampen lyste sammenhengende i 160 timer og ble en verdenssensasjon av klasse. Begynnelsen på en teknisk revolusjon som dannet grunnlaget for en sivilisasjon og velstand vi kjenner i dag. Lars Bristol fra Hornnes forsvant imidlertid i trengselen og rivaliseringen mellom Swan og Edison. Begge mente nå de hadde oppfunnet glødelampen. Edison ville anklage Swan i retten for det. Swan skrev da et brev til Edison og foreslo en fusjon mellom de to selskaper, noe som også kom i stand i 1883.

Den virkelige oppfinner

Engelskmennene ser i dag Swan som oppfinneren, i USA er Edison mannen. Men den virkelige oppfinneren i England var finmekanikeren Lars Breistøl fra Hornnes. Han fikk aldri nok innflytelse til å fli æren for det. Bristol grunnla sitt eget firma «The Bristol Electric Safety Lamp Works» i 1885 med senere opptil 100 mann på lønningslisten og solgte elektriske gruvelamper som ga ham en gullmedalje på verdensutstillingen i Paris rundt århundreskiftet. Disse lampene kom i bruk i flere gruver i Europa med stor suksess. De gamle karbidlampene ble for farlige ved bruk i kullgruver. Han søkte og fikk patent på en mengde elektrisk utstyr så som kondensatorer og amperemeter og forbedret akkumulatoren. Senere ble også produksjon og installasjon av lamper for jernbane - og busstrafikk en stor geskjeft. Hans trekasser svimerket med «The Bristol Patent» var velkjente i industrien.

Mentalt utrustet.

Husmannsgutten Lars Breistøl var godt mentalt utrustet for sine oppgaver på tross for sitt fattige opphav. Plassen Breistøl under Kjetså i Hornnes bestod av la mål mark og fødde 2-3 kuer og noen sauer. Han vokste opp med 15 søsken der alle måtte ta sitt tak for å overleve. Far til Lars var en kjent våpensmed, spesielt på Winchester rifler og en legendarisk bjørneskytter, med 19 bjørn og 60 skrubber på samvittigheten. Lars ble allerede som ung en usedvanlig dyktig finmekaniker det stod stort ry av. Han kopierte en Schwarzwalderklokke i detalj uten spesialverktøy og lagde en liten dampmaskin av kaffekjelen for drift av bestemors spinnerokk. I Kristiansand arbeidet han først påverkstedet til mekaniker Tallaksen og fikk undervisning i teknisk tegning hos tegnelærer Tostrup. Med anbefaling fra sine mentorer, prost Dietrichson og ingeniør Isaachsen, kom han seg til Marinens hovedverft i Horten og ble der i seks lærerike år i landets mest avanserte tekniske miljø for marine- og våpenkonstruksjoner. Deretter kom han seg til Drammens mek. Verksted. Med statsstipend drog han så til England der han fikk sin aller først fikk jobb i Newcastle hos den ledende våpenprodusenten William Armstrong. Det var hos Joseph Swan han også fikk oppgaver med å utvikle fotografikunsten videre. Dette resulterte i flere patenter, blant annet en selvutløser han brukte flittig mens han var på besøk hjemme i Hornnes.

Ypperlig fotograf

Bristol var selv en ypperlig fotograf og kom flere ganger tilbake til Hornnes og Straumsøya i Otra - der han bygde seg en stor sommervilla i sveitserstil med tilliggende båthus, like nord for Moisund. Huset brant i 1925, to år etter at Bristol omkom ved en trafikkulykke i London. I 1890-årene observerte sambygdingene en underlig farkost på Kilefjorden, mellom Hægeland og Fennefoss. Det gikk snart rykter om at Mr. England, som han også ble kalt, nå var kommet hjem med en båt ingen før her i landet hadde sett maken til. Den ble drevet aven likestrøm elektromotor med hans egne utviklete akkumulatorer, var 23 fot lang og med plass til ca 15 passasjerer. Taket var flatt og utstyrt med silke og silkedusker som hang ned langs alle kanter. Når den kom oppetter fjorden, lydløst ikveldsstillheten, lyste det elektriske pærer rundt hele båten under taket. Det var som et Fata morgana og folk ble rent fælne. Dette var flere år forut før Christiansands Møller som første bygning i byen fikk en elektrisk pære til opplysning av fabrikken (rundt år 1900) og mange år før elektrisiteten gjorde sitt inntok i Kristiansand. Det er å anta at det med denne båtturen var første gang elektriske pærer gjorde sitt inntok i Norge.

Ble til Petrine

Etter Bristols død i 1923 ble båten solgt til John Hornnes som senere installerte bensinmotor i den. Eieren ville heller ha en ny bil og båten ble solgt videre en gang i 30årene til Arendal der den nå er funnet i beste velgående med en nostalgisk ensylindret dampmotor på 8 Hk og med navnet «Petrine». En venneforening har her tatt seg av båten og vedlikeholdet. Stor takk skyldig! Lars Bristol kom alltid til Norge med høytidelig tjener iført korrekt engelsk sportsantrekk. Selv var han vennlig og beskjeden i sin nå høflige engelske væremåte. Jørgen Løvland ble i fjorårets nasjonale jubileum feiret med brask og bram som Evjes og Norges store sønn og befrier. Lars Breistøl ble født samme år som Løvland, cirka seks kilometer rett vest for der Jørgen ble født på Lauvland, på den andre siden av Otra. De har helt sikkert kjent hverandre gjennom hele livet og ble like gamle. Lars Breistøl etterlater seg et liv og historie som det står glans av og som bygda kan være stolt av. En landsmann Evje og Hornnes bør hedre minnet av.

 

 

 

 

 

 

 

Copyright ® 2011 Foreningen DampenPetrine  

Dampen Petrine

 www.dampenpetrine.com